Ekte menneskemøter er viktigere enn noensinne.
BOKEN FINNES I TRE FORMATER
Kjøp e-bok her – les med en gang
Kjøp hardcover her og få den tilsendt, eller plukk den opp fra kontoret mitt.
Om du heller vil at jeg skal lese den for deg, kommer den også som lydbok i løpet av oktober!
Om boken
Etter mer enn 35 år som samtaleterapeut har jeg fått være vitne til de mest utrolige menneskemøter. I denne boken har jeg samlet 24 sterke, sanne fortellinger om mennesker som var modige nok til å vise sin smerte, og utholdende nok til å finne veien ut. Alle historiene er anonymisert og de som omtales har lest og samtykket i publisering.
Mange historier ender godt og er til inspirasjon, men ikke alle. Likevel er det mye læring i alle sammen. Og kanskje har du lyst til å vite mer hva som skjer når døren lukkes?
I dette rommet skjer det noe unikt:
Den ene våger å fortelle, den andre våger å lytte med et åpent hjerte – og ingen går uberørt derfra.
Men du trenger ikke å være terapeut for å gjøre en enorm forskjell i et annet menneskes liv; du må bare være et medmenneske.
Det er nettopp dette som er den røde tråden i boken: Det finnes så mye kjærlighet, men vi må tørre å vise den i handling. Dette viktigere enn noen gang. For vi kan ikke virkelig se hverandre gjennom en skjerm, og en tommel opp kan aldri erstatte en klem.
I denne boken inviteres du med inn i de mest ufiltrerte og menneskelige øyeblikkene - der livsløgner sprekker, og håp fødes i trygge rammer. Kreativiteten blomstrer på de rareste stedene; noen ganger skjer terapien på gulvet eller gjennom en lukket dør, og andre ganger gjemt inne i et klesskap. Men alltid med glimt i øye og en uknuselig tro på at det kommer noe godt ut av smerten.
Boken har kommet - og jeg lover deg rask levering!
Kr 399,- inkludert frakt
E-bok – les på mobil, nettbrett eller lesebrett med en gang
Lydbok, lest av meg – kommer i løpet av oktober
Dette får du i boken:
24 unike og inspirerende historier: Ekte møter om sorg, skam, kjærlighet, håp og dyp forvandling.
Innsikt i menneskesinnet: Lær hvordan du kan møte din egen og andres smerte med mildere øyne.
Gjenkjennelse og håp: Fortellinger som minner deg på at det alltid finnes en vei videre, uansett hvor mørkt det ser ut.
Inspirasjon til å bry deg: En påminnelse om at vi alle kan gjøre en forskjell for hverandre.
Rita Tellefsdal
Rita er kognitiv psykoterapeut og har drevet privat praksis som samtaleterapeut siden 1988. Gjennom mer enn 35 år har hun møtt tusenvis av mennesker i terapirommet – i sorg, krise, angst og livets store overganger.
Hun har bred erfaring fra positiv psykologi, kognitiv terapi, meditasjon og kinesisk medisin. Rita er opptatt av at bak ethvert symptom finnes det en historie, og at det alltid finnes mer enn én vei ut av mørket.
Mange kjenner også stemmen hennes. Hun har laget flere hundre meditasjoner og lydspor, og deler historier og refleksjoner i podcasten Takle Livet Bedre.
Hun holder kurs og foredrag, og har tidligere gitt ut boken Fra stress til ro på ti dager på FRISK forlag.
Vil du lese et lite utdrag?
1. STORMKAST FRA NORD
Jeg våknet før vekkerklokken. Morgenlyset strømmet inn gjennom stuevinduet og malte alt i myke gulltoner – den slags lys som får selv slitte møbler til å se vakre ut. Termometeret i stuen viste tolv grader. Kvelden før hadde jeg fyrt i peisen og glemt å slå på panelovnene etterpå. Jeg trakk et pledd rundt skuldrene, fant frem ullsokker og satte over vannkokeren.
Mens jeg ventet på at teen skulle trekke, la jeg hendene over tekannen og studerte isrosene på ruten. De hadde vokst seg store og vakre i løpet av natten, som et miniatyrlandskap noen hadde tegnet mens jeg sov. Himmelen var klar og knallblå. Bare tre små skyer hastet av sted langt der oppe, og jeg smilte av at skyen som først hadde sett ut som en hund, nå var blitt et troll. Skyer og tanker er ganske like:
De kommer, endrer form og forsvinner. Helt av seg selv.
Jeg fant frem notatboken og kjente roen synke inn. Noen morgener bærer med seg en stille visshet om at verden henger sammen, og at alt er slik det skal være. Den overbevisningen skulle komme godt med, for noen timer senere skulle jeg bli hudflettet av en nordlending.
Da jeg kom til kontoret, tente jeg stearinlys og gjorde rommet klart – mitt lille ritual, den samme handlingen hver gang. Et fysisk signal om at her er det trygt, her er alle historier og alle følelser velkomne.
Navnet øverst på listen fikk meg til å smile. Vi hadde en fin rytme, han og jeg; samtalene våre var som en tennismatch. Jeg serverte idéer og spørsmål, han returnerte dem med motstand og nye perspektiver. Timen med ham pleide å gå fort.
Per kom inn som vanlig, velstelt og smilende, men han satte seg tungt i stolen. Energien var annerledes i dag. Han snakket rolig om det siste besøket i hjembygda, men det var som om den lange mannen hadde krympet siden sist. Hver gang han var der oppe i nord, gikk han rett inn i den gamle rollen: den redde, lille guttungen.
For hjemme eksisterte ikke legningen hans. Selv flere tiår etter at han kom ut av skapet, fortsatte moren å mase om nabojenta. «Hun har alltid likt deg», sukket hun. Det lå et krav i luften om barnebarn – barnebarn som aldri ville komme. Faren sa ingenting, men tausheten hans var mer larmende enn morens mas.
Jeg hadde hørt historien hans mange ganger. Jeg visste om bestefaren som forgrep seg på ham og fetteren i naustet. Om nabogutten som sviktet. Om moren som aldri våget å se det hun ikke klarte å leve med. Men det er en fare i å kjenne en historie for godt: Fallgruven er at jeg slutter å lytte til nyansene og begynner å høre mine egne tolkninger.
Per ble stadig mindre i stolen mens jeg pratet. Han mistet øyekontakten. En stor kjevemuskel jobbet hardt. Her burde varsellampene mine ha blinket. Mannen foran meg var i affekt. Han trengte ikke analyse. Han trengte bare å bli sett.