Snakk med hverandre
- FØR DET ER FOR SENT
Jeg vet ikke lenger hvor mange dødsleier jeg har sittet ved.
Jeg sluttet å telle da jeg passerte 20 stykker, og det er mange år siden. Av og til blir jeg spurt om det ikke er veldig vondt og vanskelig å leve så tett på sykdom og død, og svaret er ikke et enkelt ja eller nei.
Jeg er ydmyk over tilliten den syke og de pårørende viser meg når de inviterer meg inn i denne svært private fasen av livet. Det er både vondt og vakkert, skremmende og naturlig. Og selv om ingen av oss slipper unna, er det overraskende mange som nekter å forholde seg til døden.
Inntil den helt plutselig banker på. Da blir det ofte hastverk, indre kriser og et kaotisk følelsesliv.
“ Aldri var jeg så glad i livet, som da jeg fikk høre av legen det bare skulle vare i 5 måneder til. Jeg har aldri prioritert så riktig og hatt så mye kjærlighet i livet...”
Heldigvis får jeg ofte jobbe i mange måneder med både den syke og de pårørende. Det er i denne tiden jeg kan gjøre en forskjell, for jeg er ganske god til å gjøre vanskelige spørsmål ufarlige.
Jeg er ikke redd for å snakke om døden eller alt som følger med den, og jeg vil så gjerne inspirere deg som har noen kjære som er syke eller bare gamle - til å lese videre og ta til deg noen tips om hvordan livet må leves, mens vi har det…
En måte å leve godt på, er å være etterpåklok, på forhånd. Gjør det du kan i dag, som du kanskje ikke kan gjøre i morgen. Når de vil elsker ikke lenger er blant oss, må vi også kunne leve videre, på en god måte.
Om du er er av de som har foreldre, besteforeldre, en spesiell tante eller onkel eller noen andre som av en eller annen grunn begynner å nærmer seg slutten på livet - har jeg et praktisk tips:
Ta deg tid til noen gode samtaler før det er for sent, og spør om gjerne om dette som jeg har listet opp under. Dette er noe av det jeg har hørt hundrevis av mennesker si de ønsket å vite mer om. Men, ofte er det for sent når de innser dette.
Jeg håper dette kan inspirere til en god prat med dine kjære, og vit at den tiden du setter av til å lytte til den gamle eller syke, er en gave til dere begge. Du gir tid og interesse, den andre får din tid og oppmerksomhet, og begges hjerter blir litt fullere.
For minnet du skaper, dør aldri.
ÅPNE HJERTET
- før du må slippe taket
GODE SPØRSMÅL SOM KAN STARTE EN FIN OG DYP SAMTALE
Om du var på min alder, og kunne gitt et råd til deg selv - hva skulle det vært?
Hva var det du drømte om, som du gjerne skulle gått tilbake i tid og gjort nå?
Fortell litt om oppveksten din, hvordan var det å vokse opp med dine foreldre?
Hva tror du dine foreldre drømte om, da du var liten?
Hvordan var livet på den tiden, hva var hardt og hva var lettere enn nå om dagen?
Ble du ofte forelsket? Og hvorfor valgte du akkurat den personen du endte opp med?
Hva er noe av det du har bak deg, du er stolt over å ha gjennomlevd?
Er det noe du har klart, som du ikke trodde du skulle klare, om du visste hvor tøft det ville bli?
Hva er noen av det viktigste livet lærte deg?
Er det noe du ønsker du hadde visst for 20 år siden - som du vet nå?
Hva fikk hjerte ditt til å smile da du var ung? Hva med nå?
Hvordan synes du selv at livet ditt ble?
Hva er noe av det flaueste du har gjort?
Hva med gode latterkuler, husker du noen av dem?
Hvis du kunne valgt en alder, og stanset tiden, hvilken alder ville det vært?
Er det noe du angrer på at du gjorde, eller ikke gjorde?
Hva er du aller mest stolt av? Hva får hjertet ditt til å smile?
Hva tenker du om verden slik den har blitt? Hva er det viktig å bevare fra din tid?
Hvordan trodde du at livet skulle bli - og hvordan ble det?
Hva er noen av dine beste minner, om meg?
Hva har du lyst å lære meg / fortelle meg - som jeg trenger å forstå?
Er det noe du ønsker jeg videreføre - fra deg?
Bruk disse spørsmålene som et utgangspunkt, ikke en fasit.
Dette skal ikke være et forhør, kun en ramme du kan bruke! En god samtale er også en fin måte å skape nærhet på, når vi i perioder ikke kan være nære, rent fysisk. Bruk telefonen, videochat eller kanskje til og med et håndskrevet brev eller et kort du lager.
Av og til blir ord overflødige, og vi kan bruke andre måter, som å se på månen samtidig, være stille sammen, se i album sammen eller lytte til en sang sammen som gir gode minner. Eller la oss berøre av James Blunts tårer når han sier adjø til sin døende far i denne videoen Hjerteskjærende og rått om livet og døden. For de går hånd i hånd.
Om det kognitive har sviktet, eller om følelsene tar overhånd, er en lang og god klem alt som skal til. Jeg vet det ikke er så lett for alle i disse dager, men kanskje kan savnet av klemmene minne oss om kjærligheten til hverandre? En dag er det mulig å klemme igjen.
Bare bruk tid sammen, mens dere ennå har det.
Bruk den muligheten godt!
En ekte HJERTEKLEM
- trenger ikke ord
Og aller viktigst:
Ikke la det du akkurat har lest bare bli en tanke - som forsvinner. En dag kan du ikke lenger gjøre det du har mulighet til i dag. Bestem deg nå, hvem du vil bruke litt tid på?
Sett opp en dato, før du fortsetter med ditt vanlige liv.
Ord uten handling, er lite verdt…